Begravelse – tale og minneord

Minnetale, nekrolog og minnestund

Sliter du med å skrive tale, minneord og/eller nekrolog? 

Mange ønsker å si noen ord, enten i kirken eller i minnesamværet i etterkant av en begravelse, men er usikre på hvordan de skal formulere seg og hvordan de skal få frem det de ønsker å si på en god måte. Vi har laget en guide som tar for seg alle momentene rundt begravelsestaler, minneord, nekrologer, minnesider og takkekort.

Les om Begravelsestale

Les om Dødsannonse

Les om Nekrolog

Les om Minneord i avis

Les om Minnetale – to muligheter, hovedtale og personlig tale

Les om Tale i minnesamvær

Les om Minnesider og takkekort

Begravelsestale 

For begravelser/bisettelser settes ikke de faste rammene som før. De blir mer og mer tilpasset den enkelte og deres ønsker. Hvilke prosedyrer som velges varierer fra gang til gang. Noen velger å tenke på begravelsen som en dag for de etterlatte, mens andre legger mest vekt på momenter som de tror at avdøde selv ville ha ønsket. Andre igjen ønsker å gi den avdøde en begravelse som likner på en begravelse som har gjort inntrykk på dem selv, mens andre følger trendene i tiden. Siden det er en rekke avgjørelser som skal tas, vil alle begravelser være ulike.

Skal begravelsesseremonien avholdes i kirken, må man vurdere hvilken kirkelig variant man vil ha. Skal man for eksempel ha tradisjonell musikk, musikk som den avdøde likte, musikk enken eller barna føler beskriver den avdøde eller musikk som er mye brukt i begravelser? Skal presten holde minnetalen, eller skal den holdes av et familiemedlem? Alle disse beslutningene vil påvirke ritualene, hvem som taler og hvordan talene bygges opp.

Er du nærmeste pårørende, kan det virke som alt for mye å forholde seg til. Begravelsesbyråene er heldigvis flinke til å informere og gi råd, men til syvende og sist er det du som skal ta avgjørelsen. Det er da også viktig å tenke på avdøde slik at du ikke tar valg som vil være i strid med hva vedkommende sto for. 

Er du ikke nærmeste pårørende kan det være greit å vite litt om beslutningene, slik at du vet hva som venter deg i selve begravelsen/bisettelsen. Da kan du lettere vurdere om det er passende med tale i minnesamvær, nekrolog osv.

Dødsannonse

De fleste ønsker å ha en dødsannonse i lokalavisen. Begravelsesbyrået hjelper til med å formulere dødsannonsen, og leser korrektur på denne. Begravelsesbyrået kjenner også til tidsfrister for å få inn dødsannonsen i den eller de aviser man ønsker.

Nekrolog

En nekrolog er en biografisk tekst som skal bidra til å bevare minnet om den avdøde. Teksten publiseres vanligvis i en avis som leses av personer som kjente avdøde. Nekrologer skrives av en person/personer som ikke er i nærmeste familie med avdøde.

En nekrolog skal trykkes senest 30 dager etter dødsdatoen. De fleste aviser og tidsskrifter trykker vanligvis ikke mer enn én nekrolog over hver avdød. Snakk derfor med andre du tror ønsker å skrive en nekrolog slik at dere får avklart om dere skal sende inn flere og håpe at det er akkurat din som kommer på trykk, eller om dere skal gå sammen om en felles nekrolog.

En nekrolog er en form for biografi og skal derfor skrives i omtaleform. Det betyr at du skal beskrive den avdøde og ikke deg eller dine opplevelser i forhold til ham/henne. De fleste aviser og tidsskrift setter rammer for utformingen. Vanligvis er det satt en maksgrense for antall tegn, og de fleste aviser ber om at nekrologen inneholder opplysninger om avdødes alder og dødsdato. Noen ønsker også et bilde. Kontakt avisen eller tidsskriftet der du ønsker å publisere nekrologen slik at du vet hvilke regler som gjelder.
De fleste aviser og tidsskriftet informerer om at de kan endre nekrologen før den trykkes. For å få på trykk akkurat det du ønsker, er det derfor viktig å holde seg innenfor reglene som gjelder både i forhold til form og ikke minst lengde.

Hva som skal stå i en nekrolog varierer fra land til land. I eksempelvis Storbritannia er nekrologene både ærlige og humoristiske, mens norske nekrologer ofte er klisjefylte og kanskje litt kjedelige. For å få en best mulig nekrolog bør du følge disse rådene:

Som andre biografier skal nekrologen omtale den avdøde. Det kan skinne igjennom hvilket forhold du hadde til avdøde, men teksten skal handle om den avdøde, ikke om skribenten. Ønsker du eksempelvis å trekke frem den avdødes lidenskap for båtlivet bør du ikke skrive: «Vi dro på mange båtturer sammen», men i stedet skrive «Han likte godt å dra på båtturer med gode venner». Som god venn har du dermed inkludert deg selv samtidig som du omtaler/beskriver den avdøde.

Beskriv den avdøde ut fra hva du ønsker skal stå igjen som et minne og ettermæle. Det gjør du best ved å beskrive det som var spesielt med personen. Selvfølgelig kan du trekke frem ting som var spesielle i forhold til deg og den avdøde, men ikke bli privat eller personlig. Husk at du skal tegne et bilde av den avdøde, ikke ramse opp alt dere har opplevd sammen. Ta heller med spesielle ting, ting som betegner den personen han/hun var og det som skilte ham/henne fra andre.

Oppsummering av trivialiteter og tomme fraser er sjelden vellykket. En nekrolog skal gi et bilde av et menneske du hadde kjært, ikke et menneske det ikke finnes annet å si om enn tomme fraser og fyllmasse. Tenk på nekrologen som et ettermæle, og tenk over hva personen selv ville ha ønsket ble trukket fram.

En nekrolog skal selvfølgelig inneholde ros og gode minner, men ikke vær redd for å nevne nederlag eller ting som ikke gikk som planlagt. Det vil gi en ærlig nekrolog, og forståelse av et menneske som både taklet medgang og motgang. I tillegg gir det nekrologen troverdighet.

Når du skriver en nekrolog, henvender du deg til allmennheten. Det er ikke dine intime og private emosjoner som skal uttrykkes, men ord som i full offentlighet beskriver en du hadde kjær. Det å skrive en god nekrolog er ikke lett, men fortvil ikke. Holder du deg til biografiformen, skriver en omtale av den avdøde, velger dine ord med omhu slik at du ikke skriver en tekst full av klisjeer og selvfølgeligheter, er du godt på vei. Trekk gjerne frem gode minner, men ikke bli altfor personlig. Husk at teksten din blir offentliggjort og skal stå igjen som den avdødes ettermæle.

Trenger du hjelp til å skrive, hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt!

Minneord

Minneord kan være en form for nekrolog, eller ord som brukes i dødsannonsen og på sløyfer til kranser og bårebuketter.
Minneord som skrives som nekrologer har ofte en tendens til å bli enda mer intime og følelsesladete enn nekrologer. Skal minneordet publiseres, gjelder imidlertid de samme reglene som ved en nekrolog. Minneord som ikke skal publiseres kan gjerne være mer private og inneholde momenter som er mer nære, da de som skal høre eller lese minneordet har et nærere forhold til den avdøde og dermed lettere kan forholde seg til det.

Minneord som skal trykkes på sløyfene som settes på bårebuketter eller kranser kan uttrykke en følelse du ønsker å formidle til de etterlatte. På grunn av plass er det viktig at de er korte. Det finnes en rekke forslag til standard minneord på nettet. Ønsker du noe mer personlig kan et sitat eller lite dikt også brukes. Noen leser sløyfene i forbindelse med seremonien.

Minnetale

I en begravelse eller bisettelse blir det stadig vanligere at en pårørende holder en minnetale til ære for den avdøde. Tidligere var det presten som i kirkelig begravelse inkluderte minneord i sin preken – da selvsagt etter å ha fått informasjon fra de pårørende. Disse talene varierer i kvalitet. Det er ikke alltid presten klarer å formidle informasjonen til de pårørendes fulle tilfredshet. Holder man talen selv, har man mer kontroll over formidlingen og talen kan bli mer personlig.

Det er noen fallgruber her. Den kan være vanskelig å framføre en følelsesladet tale. For din egen del, og hvis du ønsker å få frem budskapet, er det derfor en fordel og ikke bli for følelsesladd. Selvfølgelig skal du hylle den avdøde, men blir du for privat kan det lett føre til at du ikke klarer å si alt du ønsker eller at det du sier ikke blir forstått av dem du ønsker å fortelle det til. Husk også at talen er en fortelling fra deg til dem som er til stede i bisettelsen – ikke en privat siste samtale mellom deg og den avdøde.
Glem ikke at talen IKKE skal være en en «du»-tale der du snakker til kisten. Du skal med andre ord ikke ha en samtale med den avdøde, men fortelle de som er til stede om dine minner og opplevelser om avdøde. Det personlige som en «du»-tale presenterer hører hjemme i personlige samtaler, ikke offentlige samlinger som en begravelse.

Det finnes to hovedtyper minnetaler

1. Minnetale der du som pårørende holder hovedtalen. Den er lang og formell

2. Minnetale der presten holder hovedtalen med alt det formelle (fødselsår, ekteskap, antall barn, yrke etc), og du som pårørende forteller om de mer personlige tingene.

For tale nr. 1 er det viktig at du får med alt det formelle i tillegg til det som er ditt personlige budskap.

En kort minnetale bør ikke vare lenger enn 3-5 minutter. Har du også med alt det formelle, kan den være litt lengre, men taler over 5 minutt oppfattes ofte som altfor lange for tilhørerne. For ikke å få for lang tale er det derfor viktig å fokusere på minnet om avdøde – hvem han eller hun var og hva han eller hun oppnådde i livet. Altså hva som karakteriserer vedkommende.

Tips til oppbygning

Minnetale som hovedtale

• Faste opplysninger som bør være med
• Fullt navn
• Fødselsår/alder
• Ektefelle og barn
• Yrke
• En liten fortelling om vedkommendes liv
  • Hvor vedkommende vokste opp, hvor han/hun traff sin ektefelle, hvor de har bodd, barn de fikk, hobbyer/interesser som opptok mye av hans/familiens tid etc. Hans/hennes egenskaper som familie og venner satte pris på.

Husk at talen ikke skal være til den avdøde, men en tale til alle dem som er samlet til et siste farvel.

• Start
  • Vi er samlet her for å ta farvel med NN. Etter et langt sykeleie døde han på XX sykehjem den 31. mars i en alder av 72 år. Han etterlater seg kona NN og barna NN og NN.
• Midtdel
  • NN var en sosial person som var svært godt likt. Helt fra han var en liten gutt på XX, var han interessert i dyr og friluftsliv, og gjennom livet har han vært på utallige fjellturer osv.
• Sluttdel
  • Og med dette lyser vi fred over NNs minne/ Med stor respekt og i dyp takknemlighet lyser vi nå fred over NNs gode minne.

Minnetale som personlig tale

Her har presten tatt seg av det formelle, og du skal formidle det personlige. 

Husk at talen ikke skal være til den avdøde, men en tale til alle dem som er samlet til et siste farvel.

• Start
  • Vi er samlet her for å ta farvel med NN. Etter et langt sykeleie døde han på XX sykehjem den 31. mars i en alder av 92 år. Han etterlater seg kona NN og barna NN og NN.
• Midtdel
  • NN var en sosial person som var svært godt likt. Helt fra han var en liten gutt på XX, var han interessert i dyr og friluftsliv, og gjennom livet har han vært på utallige fjellturer osv.
• Sluttdel
  • Og med dette lyser vi fred over NNs minne/ Med stor respekt og i dyp takknemlighet lyser vi nå fred over NNs gode minne.

Trenger du hjelp til å skrive, hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt!

Minnesamvær

Mange ønsker å samle familie og nære venner etter begravelsen. Samvær med familie og venner er viktig og betydningsfullt i en vanskelig tid, og er for mange en viktig og god hjelp i sorgprosessen. Et minnesamvær kan gjennomføres på mange ulike måter. Noen inviterer til minnesamvær hjemme, mens andre velger å holde dette i et forsamlingslokale. Noen annonserer minnesamværet offentlig, andre ikke. De fleste minnesamvær er for de nærmeste, men noen velger også å samle alle som møtte til gravferden. 

Det er vanlig at det holdes taler om den avdøde i minnesamværet. Ønsker du å si noen ord, kan du spørre familien om det er greit slik at de er forberedt på at du reiser deg i løpet av minnesamværet. Når minnesamværet holdes hjemme, er stemningen ofte mer personlig og åpner mer opp for at gjestene kan si noen ord uten å ha forberedt så mye. 

For taler gjelder det samme som for de andre taler til begravelser. Talen bør være maks 4 minutt. Lengre taler virker lange for dem som skal høre. I tillegg er det viktig å gi tid og rom for alle til å dele minner både i form av taler, men også i samtaler rundt bordene.

Trenger du hjelp til å skrive, hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt

Minnesider og takkekort

Det blir stadig vanligere at begravelsesbyråene gir de pårørende tilbud om en minnebok etter seremonien. Minneboken inneholder bilde av dødsannonsen, programheftet og bilder fra seremonidagen. 

Noen ønsker også å lage sin egen minnebok. De ønsker da gjerne små ord, dikt eller andre ting som den enkelte vil gi som sitt bidrag i minnet om den avdøde. Blir du spurt om å bidra til en slik bok er det viktig at du fatter deg i korthet. Til dette kan du bruke dikt, et par ord som du føler beskriver den avdøde, deler av en sangtekst osv.

Pårørende kan sende takkekort for å takke for deltakelsen, blomster eller gaver som familien har mottatt i anledning avdødes bortgang. Kortets ord og innhold utformes etter familiens ønsker. Også her kan et dikt, en sangstrofe, eller ord som minnes den døde, brukes.

Det kan noen ganger være vanskelig å finne adressen til dem du vil takke. Det kan være at du ikke kjenner dem, og de som sender blomster setter sjelden eller aldri setter sitt etternavn og adresse på kortet. Da kan en takkeannonse i avisen være på sin plass.